På skolen får barn kunnskap som skal gjere det mogleg å fungere godt i samfunnet som unge og vaksne. Det er enormt mykje som skal lærast på 10 år, og det kan opplevast trongt om plassen for kva ein skal prioritere å bruke tid på. Er det då hensiktsmessig å bruke timar på å lære elevar om følelsar?

Om ein opplever at det er mykje som skal inn på kort tid, vil det vere ekstra viktig å prioritere kunnskap om følelsar. Følelsar kan ta stor plass i elevane, og då har dei ikkje kapasitet nok til å lære det dei skal i fag som matte, naturfag, KRLE, eller andre læringsområde. Nettopp fordi det er så viktig at elevane skal få kunnskapen dei treng i faga, er det viktig å også lære om følelsar!

Følelsar påverkar oss nemleg i svært stor grad. Hjernen vår er sett saman av tre delar, populært kalla overlevingshjernen, følelsehjernen og tenkehjernen. Tenkehjernen er superviktig for det meste av det elevane skal gjere på skolen. Problemet er berre at vi menneske er skrudd saman slik at følelsehjernen kan bestemme over, eller omtrent slå av, tenkehjernen når vi får sterke følelsar. Når vi for eksempel er redde, sinte, frustrerte eller triste sørger følelseshjernen for at vi blir opptatt med det. Då kan det vere nærast umogleg få til å rekne matte, svare på oppgåver, samarbeide med andre eller reflektere klokt. For at elevar skal kunne lære, må følelsane deira vere regulerte. Så enkelt og så vanskeleg er det.

Ofte vil elevane trenge hjelp frå vaksne til å regulere følelsane sine. Eller for å kome seg inn i toleransevinduet sitt som er det aktiveringsnivået vi må vere i for å fungere godt. Men etter kvart kan dei også lære å regulere seg sjølv. Når vi gir elevar grunnleggande kunnskap om følelsar på skolen, fører det til at dei sjølve betre kan kjenne igjen og sette ord på følelsar som tek stor plass og gjer det vanskeleg for dei å jobbe no. Dei blir også betre rusta til å kjenne kva dei har behov for då for å kunne jobbe igjen.

Slik vil det å lære om følelsar ikkje ta tid frå andre fag, men sørge for at tida ein jobbar med faga vert meir effektiv og konstruktiv. I tillegg har jo det å lære om følelsar ein viktig funksjon for å ivareta ei god psykisk helse, og kunne fungere godt saman med andre i kvardagen.

Pedlex/Lisa Aisato

Formuleringane i Kunnskapsløftet 2020 om kva elevar skal lære om følelsar, er fordelt på ulike fag og sett saman med andre tema i konkrete kompetansemål. Dette kan gjere det litt vanskeleg å få tak på kva elevane faktisk bør å lære om følelsar.

Det står i overordna mål for temaet folkehelse og livsmeistring at elevar skal kunne å handtere følelsar etter 10 år i grunnskulen. For å kunne handtere følelsar bør ein få grunnleggande kunnskap om følelsar. Vi meiner difor det er hensiktsmessig med nokre tverrfaglege timar om følelsar, i tillegg til det elevane jobbar med om følelsar i ulike fag. Det aukar sjansen for at elevane får grunnleggande kunnskap om følelsar og lærer å handtere dei.

Her er oversikt over dei konkrete kompetansemåla om følelsar. Eleven skal kunne:

• samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast (samfunnsfag etter 2. trinn)
• sette seg inn i og formidle andres tanker, følelser og erfaringer (KRLE etter 4. trinn)
• delta i samtaler om egne og andres behov, følelser, dagligliv og interesser og bruke samtaleregler (engelsk etter 4. trinn)
• reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne (Samfunnsfag etter 7. trinn)
• gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet (Naturfag etter 7. trinn)

Om følelsar i overordna mål for faga

• I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.
• I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger.
• Kunst og håndverk: Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer
• Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. 

Kva meiner vi er grunnleggande kunnskap om følelsar?

Mange vil nok tenke at grunnleggande kunnskap om følelsar er korleis ulike følelsar ser ut og kjennast i kroppen. Det er vanleg å snakke om kva som kan gi oss ulike følelsar, og mange fokuserer også ein del på korleis ein kan få vonde følelsar til å forsvinne (bli mindre sint, slutte å vere redd). Denne kunnskapen gir i liten grad kompetanse til å bruke følelsane som ressurs. Det kan fort handle meir om å oppdage negative følelsar for å dempe dei.

Samtidig er det altså slik at følelsar er informasjon. Dei kjem av ein grunn, og vi kan nytte informasjonen til alt frå overleving, tilknyting til andre menneske, og rettesnorer for å finne ut kva som er bra for oss i livet. Men då må opplæringa elevane får om følelsar gi kunnskap om kva følelsar er, korleis dei oppstår i kroppen, kva funksjon dei har for oss menneske, kva informasjon dei gir oss, kva vi har behov for når vi kjenner ulike følelsar, og kva som kan hjelpe oss til å ha det bra med følelsane våre.

Følelsar er kompliserte. Dei kan dekke over kvarandre, dei kan kome samtidig, og dei kan gi oss sjølv og andre misvisande informasjon. Dette er også viktig å vere klar over, både for dei som har følelsen og dei som ønsker å hjelpe.

Når skolen brukar Livet&Sånn får elevane kunnskap om følelsar jamt og trutt gjennom alle skoleåra. Både som eigne timar om ulike grunnleggande følelsar, og i mange av dei ulike tema-timane gjennom åra.

Dei fleste barn er (eller blir) klar over korleis ulike følelsar ser ut, kva dei heiter, og kva situasjonar som fører til ulike følelsar. I Livet&Sånn lærer dei også kvifor følelsane kjem, kva dei prøver å fortelje oss, og kva vi kan bruke denne informasjonen til. Slik lærer dei at følelsar er nyttige for oss.

Når vi kjenner følelsar, gode eller vonde, kan vi legge merke til at dei kjem, undre oss over kva dei prøver å fortelje oss, og sjå om vi kan gi følelsane/oss det vi treng for å ha det bra. Slik blir følelsane ein ressurs for oss, og ikkje berre noko som er plagsamt eller i vegen for å kunne fungere godt i kvardagen.

Det er fint om elevar får ha alle timane om følelsar minst to gongar frå 1.-7. trinn. I tillegg kan de repetere noko av det ved behov. Materiellet for 1.-4. trinn kan gjerne brukast i løpet av dei to første åra på skolen, men om elevane ikkje har hatt dette før, så bruk det gjerne i 3. eller 4. i staden.

Ein måte å gjere dette på er å ha «Følelsen denne månaden». Då kan de henge opp plakaten for følelsen i klasserommet, og de kan jobbe med den litt no og då. For kvar følelse er det fint om elevane både får teikne, vise, snakke, lytte, sjå film og meir. De finn alt de treng på kvar følelse, til å sette det saman slik det passar for dykk.

De kan også bruke «Hjelp for følelsar» som eigen time, eller skriv ut plakaten og bruk den når de jobbar med dei ulike følelsane (kjem i desember).

På «Øvingar om følelsar» kan de finne øvingar å bruke i tillegg om de ønskjer meir aktive timar, eller de kan bruke dei som oppgåver i ulike fag der de skal jobbe med følelsar.

Det er fint om elevar får ha timane om følelsar minst to gongar frå 1.-7. trinn. I tillegg kan de repetere noko av det ved behov.

Materiellet for 5. – 7. trinn er sett saman som eit konkret forslag til ein skoletime om kvar følelse. Men de kan sjølvsagt dele det opp og bruke det annleis om de ønskjer det.

Vi anbefaler å starte med introduksjonstimen om hjertehjulet. Det gjer det nok enklare for både lærar og elevar å jobbe med dei ulike følelsane etterpå.

De kan også bruke «Hjelp for følelsar» som eigen time, eller skriv ut plakaten og bruk den når de jobbar med dei ulike følelsane (kjem i desember).

På «Øvingar om følelsar» kan de finne øvingar å bruke i tillegg om de ønskjer meir aktive timar.

Barn lærer først å regulere følelsane sine gjennom korleis dei blir møtt på følelsar av sine nære vaksne. Denne opplæringa startar når babyen er fødd, og fortset heile oppveksten. Måten vi møter barna sine følelsesuttrykk på, vert ein del av deira repertoar for å møte ulike følelsar i seg sjølv. Våre reaksjonar på barn sine følelsar i skole og SFO er difor viktig.

Den mest effektive og sunne måten å møte eigne og andre sine følelsar på heiter validering. Når vi forstår at følelsar er informasjon som kjem for å hjelpe oss, aksepterer vi også at det er logisk og forståeleg at den aktuelle følelsen vi står overfor i akkurat no – nettopp er logisk og forståeleg. Då gir vi uttrykk for det. Vi seier noko slikt: «Det ser ut som du er lei deg. Det forstår eg godt. Eg hadde nok også vore lei meg om dette skjedde med meg».

Validering er effektivt, men kan vere uvant for vaksne som sjølv vart møtt på heilt andre måtar i eigen oppvekst. Difor vil det ofte krevje litt øving. Sjå filmen «Følelsar er til for å følast – validering» og bruk det korte personalkurset Valider følelsar - Livet og sånn (livetogsann.no) saman.

Fordi vi veit kor viktig det er for barn sin emosjonelle kompetanse at dei blir møtt klokt på følelsar av sine nære vaksne, er det viktig at også heimane får god kunnskap om følelsar.

Vi håper difor at de informerer heimane når de jobbar med ein følelse, og sender lenka til materiellet til heimen. Då kan dei vaksne heime tileigne seg det same språket for følelsar som elevane gjer.

Temamøter for ulike trinn - Livet og sånn (livetogsann.no) gir også eit viktig bidrag til at foreldre får god kunnskap om barn og følelsar. Og filmen Valider følelsar - Livet og sånn (livetogsann.no) passar også for dei.