Vi har forsøkt å samle og utforme et brett spekter av mestringsverktøy å prøve og å velge mellom. Mellom anna anbefaler vi å introdusere, prøve, og bruke mestringsverktøy der vi bruker pusten, kroppen og sansene for å hjelpe. Det er flere grunner til det. Når mennesker har opplevd svært vonde ting som har satt spor også i kroppen, er det ikke alltid mulig å få til endringer bare gjennom å snakke eller tenke. Kroppen sliter etter det som har skjedd, og kroppen kan hjelpes til å få det bedre gjennom måter å puste på, bevege seg på, fokusere på kroppen på, gjennom å stimulere ulike sanser eller gjennom andre fysiske aktiviteter.
Hvilke element i dette er hjelpsomme?
I pusteøvinger handler det i stor grad om å puste langsomt fordi kroppen sin naturlige reaksjon på stress og fare er hurtig pust. Når vi puster rolige, lange pust, gjerne med lengst utpust, så forteller dette kroppen at vi er trygge. Ved å fokusere på pusten slik, gjerne også telle eller på andre måter sette ord eller bevegelser til pusterytmen, aktiverer vi tenkehjernen nok til at det bli vanskelig å samtidig problematisere, gruble eller aktivere krisetankar.
Mindfulness handler en del om det samme. Vi aktiverer tenkehjernen til å fokusere på det som er her og nå, i oss og rundt oss. Kanskje sette ord på det, kanskje bare registrere det, men heile tida med ei holdning av aksept og ikke noe vi skal forandre. Dette reduserer stressresponsen og gjør oss roligere.
Både pusteøvinger og mindfulness er godt kjent for de fleste nå. Det er kanskje mindre kjent at stimulering av sanser også har en svært god regulerende effekt. I denne filmen forklarer folk Om hvorfor det å bruke kroppen og sansene kan gi god regulering:
I filmen vises det til Liz Warner som trekker fram tre sanser som ser ut til å fungere svært godt for å regulere:
1. Den proprioseptiske sansen – muskel og leddsansen
Denne blir aktivert når barn springer, hopper, klatrer, krabber, løfter eller ruller. Ungdommer kan bruke trening og fysisk aktivitet. Alt dette forteller kroppen at vi er sterke, at kroppen fungerer som den skal og hjelper på å ha kontroll på hvor man er og hvordan kroppen henger sammen.
2. Vestibulærsansen – sansen som forteller oss hvor kroppen er i rommet, men også om tyngdekraft, stabilitet og balanse.
Sansen sitter i det indre øret. Balanseøvinger, vugging, gynging, rulle rundt, stå på hodet, eller bøye hodet fram. Alle disse tinga gjør vi ofte automatisk for å berolige stressresponsen, og vi kan også lære oss å bruke slike øvinger mer forebyggende, eller trene på øvinger vi kan bruke ved behov.
3. Den taktile sansen – handler om det vi kan kjenne.
Enten ting vi tar på og kjenner på, eller at andre tar på, klapper, stryker eller masserer oss. Det kan også være å pakke seg inn under ei vektdyne eller et stramt pledd, føle seg trygg og skjerma. Eller det kan handle om å kjenne på en stein, eller på noe mjukt, klappe et kjæledyr eller holde rundt en kopp med te.