Forsking har vist at de som har opplevd mobbing kan få alvorlige seinvirkninger. Det er grunn til å tro at mange barn og unge ikke får nok, eller tidlig nok, hjelp i etterkant av det de har opplevd. Det ser ut til å være behov for lett tilgjengelige tiltak med intensjon om å redusere skadevirkninger etter mobbing. 
Foreløpig er det lite forsking på, og få tilgjengelige, lavterskeltiltak som handler spesifikt om etterreaksjoner på mobbing. Psykisk helsevern for barn og unge kan gi traumebehandling, men det er grunn til å tro at det for mange tar lang tid før de blir tilbydd slik hjelp. 

Denne artikkelen forteller om forsking som viser at alvorlig mobbing kan ha like alvorlige ettervirkninger som vold i heimen. Vi har satt sammen dette samtaleverktøyet med ønske om å gjøre det lettere å gi hjelp til barn og unge som strever etter å ha opplevd mobbing. Ønsket vårt er at dette kan være et samtaleverktøy som gjennom strukturerte samtaler og utprøving av verktøy kan være til hjelp for den unge lokalt. Verktøyet åpner for å finne ut om det å få lavterskel-hjelp etter mobbing kan virke positivt for barn og unge. 
 

Målet med verktøyet er at barn og unge som strever etter mobbing skal få tidlig hjelp, slik at de kan gå videre i hverdagen på måter som styrker sjansen for godt sosialt liv og god helse.

Barn og unge som opplever mobbing blir ofte mer sårbare for negativ utvikling etterpå. De kan streve med svak sjølfølelse og kjenne mye skam. Det kan kjennes vanskelig å stole på andre og seg sjøl. Dei kan tolke signal fra andre som mer kritiske, eller med mer negative intensjoner, enn det senderen mente. Det kan hindre gode relasjoner, og det kan gi opplevelsen av å bli værende utrygg.  Dette vi vil forsøke å endre ved å skape forståelse for normale ettervirkninger, validere opplevinger, og hjelpe den unge med å forstå og håndtere følelser som tar for stor plass i hverdagen, og å se nærmere på tanker som kan stå i vegen for å få det bedre.
 

Målgruppa er barn og unge som strever med tanker, følelser, kropp og handling i etterkant av mobbing. Når mobbing nylig er oppdaga skal arbeidet primært handle om å stoppe dette, trygge den unge og sikre at eleven får dekt sin rett til et trygt og godt læringsmiljø. Når dette er godt i gang, og hverdagen er trygg nok, kan dere vurdere å bruke dette samtaleverktøyet.

Sjøl om barn og unge tilsynelatende ikke lenger opplever aktiv mobbing, kan de likevel streve med å kjenne seg trygge, eller å stole på at andre vil dem vel. Dei kan slite med vonde følelser som sorg, sinne og skam, og oppleve indre kritikk og vonde tanker. Dette kan føre til at de har det vondt, ikke trives eller fungerer godt, sjøl om miljøet rundt dem framstår trygt. Opplevingene påvirker altså hvordan barn og unge har det med seg sjøl, på skolen, i familien eller sammen med andre. Da kan dette verktøyet være nyttig.
 

Vi har lagt som føring at denne hjelpa skal kunne gis på 6 gonger 45 minutt, sjøl om mange nok vil ha behov for mer, fordi vi veit kor lite tid fagpersoner i skole har til å sette av til slikt. Derfor har vi prioritert innholdet hardt for å møte realistiske tidskrav. Verktøyet delt inn i 6 møter, og vi anbefaler å følge de i den rekka de er satt opp. Hver samtale følger omtrent samme oppbygging:

1.    Psykoedukasjon – vi lærer hva som er vanlig/normalt og hvorfor dette skjer.
2.    Fokus på hva av dette den unge kjenner seg igjen i – hvordan er dette for barnet/ungdommen? 
3.    Introduksjon og prøving av ulike mestringsverktøy.

Sjøl om dette samtaleverktøyet ligg på nettsida betyr det ikke at vi tenker dere bør bruke skjermen aktivt i samtalene. Alt som blir vist på skjermen, bortsett fra filmene som er valgfrie, ligger også i pdf-format slik at dere kan velge å skrive det ut. For mange vil skjerm likevel være et enkelt og kjent hjelpemiddel, det er oversiktlig og det sparer tid og ressurser til å skrive ut ark. Det er likevel svært viktig at skjermen ikke får ei for stor rolle i samtalene, og at det er relasjonen mellom deg som fagperson og den unge som har fokus. Notater i samtalen bør skrives på ark.

Når dette ligger åpent på nettet kan foreldre tilegne seg samme informasjon som den unge. Det bør de oppmuntres til. Foreldre er svært viktige ressurser og er de som har best sjanse til å følge dette opp i hverdagen, - også etter at samtalene er over.
 

Dette samtaleverktøyet har noen fellestrekk med kognitiv traumeterapi. Det er naturlig da hensikten er at samtalene skal hjelpe barn og unge som strever med ettervirkninger av mobbing eller systematisk utestenging over tid, og som kjenner at disse opplevingene påvirker hvordan de har det med seg sjøl, på skolen, i familien eller sammen med andre. Kognitiv traumeterapi inneholder element som psykoedukasjon (lære om hvordan kropp, tanker, følelser og handling blir påvirket av traume) og introduksjon til ulike mestringsverktøy som kan hjelpe, det gjør også dette verktøyet. Ut over dette er også arbeid med endra tankemønster etter vonde opplevinger en vesentlig del av kognitiv traumeterapi, noe vi også kommer inn på i dette verktøyet.

I kognitiv fundert traumeterapi er eksponering en sentral del av behandlingen. Her går en mellom anna inn i konkrete vonde mobbeopplevinger der smertefulle følelser og tanker kommer fram. I dette jobbar en målretta og konkret for at den unge og foreldrene kan lære hvordan forholde seg til den traumatiske opplevinga uten å kjenne seg for aktivert, stressa, eller overvelda. Dette er en krevende prosess som forutsetter særskilt og spesifikk kunnskap for at det skal være til hjelp, og bør bare gjennomføres av sertifiserte traumeterapeuter. 
Dette betyr ikke at dere skal unngå å snakke om de vonde opplevingene! Du og den unge må sjølsagt sette ord på noe av det den unge har opplevd, og du må ta imot det som kommer med forståelse og validering når det dukker opp i løpet av samtalene. Derimot stiller vi ikke oppfølgingsspørsmål som leder den unge dypere inn i konkrete opplevinger.

Fordi vi da holder oss mer på overflata, kan verktøyet også brukes av fagpersoner som ikke har gått på kurs for å lære traumeterapi. Dette er et lavterskeltiltak, meint å ta i bruk FØR eventuelle symptom på psykisk uhelse blir så store at den unge har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten. Derfor kan krava til kompetanse hos de som skal bruke verktøyet være på et anna nivå. Det betyr ikke at man bør ta det i bruk uten å lære seg det sjøl. For å bruke dette på en trygg måte MÅ du ha satt av tid til å se igjennom alt materiellet og instruksjoner før du starter. Det kan gjøres individuelt ved å lese det som står på disse sidene, eller i personalgrupper der flere får innføring og trener på bruk av verktøya sammen.
 

Den kognitive diamanten går igjen i de fleste samtalene, og hver komponent i diamanten har fått sin egen time: kropp, følelse, tanke og handling. De som kjenner kognitiv terapi vil også kjenne igjen andre element i samtalene. 
 

Samtaleverktøyet bruker element i arbeid med følelser som er mer emosjonsfokuserte. Og har også mer fokus på «bottom-up»-regulering enn det som er vanlig i reine kognitive verktøy. Når en har opplevd svært vonde ting kan opplevingene sette seg i kroppen vel så mye som i hodet. Vi har derfor satt av forholdsvis mye tid til å jobbe med kroppslige reaksjoner, og samtalene om følelser og handling handler også mye om kropp. Der «top-down» strategier bruker tenkehjernen for regulering, kan bottom-up-strategier også være hjelpsame når man kommer utenfor toleransevinduet sitt og den kognitive kapasiteten er redusert. 
 

Det viktigste er at fagpersonene som bruker verktøyet har nok tid og god forståing for psykisk helse og for mobbing. Fortrinnsvis en fagperson med høgskoleutdanning innen helse og sosialfag, gjerne helsesjukepleier eller miljøterapeut på skolen, eller noen fra kommunen sin tjeneste for psykisk helse. Verktøyet kan kanskje også være nyttig for psykologer og psykiatriske sjukepleiere. Om slike fagfolk ikke er tilgjengelige kan det være bedre at den unge får denne hjelpa av andre erfarne, godt egna tilsette på skolen, eller heime av foreldre, enn å ikke få tilbud om hjelp i det heile.

Foreldre er uansett de som er tettest på og har mest tid sammen med den som trenger hjelpa. Derfor vil det være en fordel om også foreldre tilegner seg noen av verktøya, og ser over materiellet. Dersom den unge synes det er greit kan foreldre godt være med på deler av enkelte samtaler, og de kan også bruke noen av modulene eller verktøya sammen med den unge heime. 
 

Verktøyet kan brukes når:

• Eleven og de voksne rundt er samde om at eleven sitt behov for trygghet i hverdagen er ivaretatt 
• Eleven sjøl ønsker slik hjelp
• Eleven sine foresette har fått informasjon om tilbudet og har samtykka til dette dersom eleven er under 15 år
• Fagpersonen som skal bruke verktøyet kan sette av inntil 45 min i uka i minimum 6 uker. 
• Dersom dette verktøyet brukes som tiltak i tiltaksplan etter §9a, bør det ikke være det eneste tiltaket. Skolen har ansvar for tiltak som handler om forholda rundt eleven som skal sikre at eleven kjenner seg trygg.
   

Et element i hjelpetiltak for barn og unge som ofte viser seg å ha god effekt, er involvering av foreldre i tiltaket. Det er naturlig da foreldrene er de som har best sjanse til å følge opp over tid, og er de som daglig er sammen med barnet/ungdommen og kan legge merke til mye av det de strever med. Vi involverer foreldre mellom anna ved at:

• Foreldre blir kontakta og gitt muntlig informasjon om samtaleverktøyet og lenke til å kunne se på materiellet på nettsida heime.
• Foreldre må samtykke til slik hjelp dersom den unge er under 15 år
• Foreldre får gi viktig informasjon de har om hva den unge har opplevd og hvordan dette preger hverdagen nå, i møte eller på telefon.
• Foreldre blir holdt oppdatert på hvilke tema samtalen denne uka har handler om, eventuelt lenka til å se på innholdet i denne økta heime. Dersom det dukker opp noe i samtalen med den unge som foreldrene trenger å vite, blir dette avklart med den unge, og foreldrene blir kontakta.
• Det kan være lurt å invitere til et felles møte i etterkant av de 6 samtalene, eventuelt ha en ny prat på telefon.
   

Det er meininga at kommunen skal gi tilbud til barn og unge med lette til moderate psykiske helseplager, og at spesialisthelsetjenesten skal gi tilbud til de som har mer alvorlige helseplager eller psykiske lidinger. Det er ikke alltid så lett å vurdere hver grensa går. 
 

Dersom du gjennom samtalene med den unge oppdager tegn på mer alvorlige psykiske plager eller lidinger (til dømes sjølskading, sjølmordsfare, mistanke om flashbacks, tegn på depresjon eller hemmende angst) bør du snakke den unge og med de foresette, og avklare om det er aktuelt å kontakte fastlegen for vurdering om behov for at andre hjelpeinstanser bør kobles på. Ved mildere varianter av disse plagene bør den unge også få tilbud om hjelp for disse, dersom behovet fremdeles er der etter disse seks samtalene.
 

Verktøyet er utforma spesielt med tanke på unge som har tatt skade av mobbing, alvorlig utestenging eller skadelig gruppedynamikk. Mye av innholdet bruker derfor mobbing som eksempel. Det er likevel slik at mye av dette vil kunne være aktuelt også for andre typer traume/vonde opplevinger. Og flere av verktøya som toleransevinduet, den kognitive diamant, frosketidbrosjyren, Er dette en lur tanke? og greie det jeg vil – kan være minst like egna til andre utfordringer.
Så med noe tilpassing vil det være mulig å bruke i alle fall deler av verktøyet til å hjelpe med andre vansker.
 

Dette tiltaket er i en utprøvingsfase. Vi meiner det er lurt at det blir prøvd ut i individuelle samtaler først. Etter evalueringa vil vi se om det er tilpassinger som må gjøres for at det kan egne seg å bruke i grupper. Og i så fall vil sammensetning av grupper og sikring av den enkelte sitt personvern være viktig. Og fagpersonen må ha individuell kartlegging og samtale med den enkelte først og i etterkant.

Livet&Sånn generelt er i stor grad teoretisk forankra i emosjonsfokusert psykologi, tilknytningsteori, traumeteori og kognitiv psykologi. Dette preger også dette samtaleverktøyet. På slutten av dette webinaret forteller Kristin om den teoretiske forandringa av Livet&Sånn. Under finner dere noen lenker vi har støtta oss til i utviklinga av dette konkrete samtaleverktøyet:

• Traumefokusert kognitiv atferdsterapi - NKVTS
• Kunnskapsoppsummering: Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsehvemser og tiltak | Universitetet i Stavanger (uis.no)
• Hjelp til barn utsatt for traumer | Rådet for psykisk helse
• Barn og traumer - Norsk Psykologforening (psykologforeningen.no)
• Barn med traumer kan få effektiv hjelp (forskning.no)
• Skolemiljøtiltak - følge opp negative ettervirkninger av mobbing (udir.no)
• Oppfølging etter mobbing | Universitetet i Stavanger (uis.no)
• Mobbing setter spor (psykologisk.no)
• Å bli alvorlig mobbet på skolen kan skade like mye som vold i hjemmet (forskersonen.no)
• «Jeg er en skam for verden»Mobbingens konsehvemser og skammens betydning (utdanningsnytt.no) 
• Er mobbing traumatiserende? - NUBU
• Mestring og regulering - Traumebehandling med voksne
• Sansemotoriske aktiviteter - Traumesensitiv omsorg og behandling (traumesensitivt.no)
• Heling etter traumer: Hvordan ta eierskap til seg selv igjen? (psykologisk.no)