Har barnet ditt mange «vondter» utan at de veit kvifor? Les innspela til dei vaksne på skulen denne månaden der dette er temaet.

Denne månaden ønsker vi at foreldre har fokus på korleis ta vare på psykisk helsa gjennom kroppen. Nok søvn, riktig mat, nok bevegelse og fysisk aktivitet. 

Noko av det viktigaste vi gjer for den psykiske helsa vår er å sove nok. Barn treng mykje søvn. Tommelfinger-regelen er at barn bør legge seg innan kl. 8 fram til de er 8 år, og så kan ein auke med eit kvarter pr år etter det. Også ungdomar treng mykje søvn – helst 9 timar heile ungdomstida. 

Det å hjelpe barn å få nok søvn er ei viktig foreldreoppgåve, og det kan vere fryktelig vanskelig! Barn er så forskjellige, og det finnast ingen fasit som fungerer for alle! Dei fleste barn bør ikkje bruke skjerm rett før og etter leggetid. Har dei mobilen sin på rommet vil freistinga vere stor til å vere «på» når foreldre ikkje ser. Det kan vere ein god vane for dei fleste barn å levere inn skjermar før leggetid.

Noko som kan hindre mange frå å sovne sjølv om dei prøvar, er bekymringar og uro som har ein tendens til å dukke opp etter leggetid. Det kan vere lurt å innarbeide ei rutine med å samtale litt om dagen og morgendagen i god tid før legging. Spør om det er noko barnet tenker på, noko det har lyst å fortelle og vis med kroppsspråk og stemmeleie at du er klar til å lytte. Valider dei følelsane som kjem fram.

Har du tid og lyst til å lære mer om kropp relatert til psykisk helse? Her er nokre anbefalte lenker som også inneheld korte filmar:

• Denne er frå Følelseskompasset og får fram kor stor rolle kroppen har for å kjenne og handtere følelsar
• Her kan du lære litt om kroppspress

I skulen møter vi ofte elevar med psykosomatiske smerter. Vondt i magen, hovudet, ryggen, kvalme, svimmelheit og anna er diverre ein del av kvardagen for mange. Sjølv om ein lege ofte ikkje finn medisinske årsaker til desse smertene er dei akkurat like reelle og smertefulle for eleven som kjenner dei. Vi veit no at korleis vi har det, og det vi har opplevd og opplever, kan sette seg i kroppen og skape uhelse. Dette gjeld ved traume, men det gjeld også kvardagsleg ubehag som varer over tid. Som vi seier i filmen; når kroppen opplever at vi ikkje hører på dei beskjedane den gir, så seier den frå på andre måtar. Den forsøker å hindre oss frå å bli utsatt for skade, smerte og ubehag.

Korleis vi møter desse smertene hos barn er viktig. Det er ingen grunn til å tru at det å avvise at dei har vondt er lurt. For nokon vil det innimellom vere naudsynt med smertestillande tablettar, men det dumt om ein såleis dempar eit symptom utan å gjere noko med årsaken til at dei kjem. Kva er grunnen til at barnet har så mykje vondt? Det kan sjølvsagt handle om inneklima, sittestilling, mangel på fysisk aktivitet, feil kosthald eller liknande, og då må ein forsøke å gjere noko med dette. Men ofte handlar det om relasjonane barna har til dei rundt seg, stemningar, bråk og uro, at det ikkje opplevast trygt, at dei ikkje kjenner tilknytning til flokkane sine eller liknande. Kanskje er det enkelt-episodar som har skremt dei? Kanskje er det gjentekne «småting» over tid? Alle reagerer ikkje likt, det dei fleste tåler heilt fint, kan bli svært vanskeleg for nokon.

Snakk med barnet. Anerkjenn dei følelsane de klarer å fange opp. Forstå, lytt og bekreft. Og forsøk å finne ut korleis de gradvis kan gå fram for å trene på å få det greitt igjen der det er vanskeleg. Og spør barnet om det er greitt at dei andre elevane får vite at det er slik. Det gjer det ofte betre, og gir dei andre elevane moglegheit til å hjelpe.

Helsesamtalen som vert gjennomført i 1. klasse skal bidra til dialog med barnet og foreldre om trivsel, vaner og val som påverkar helsa. Helsesjukepleiar vil oppmuntre og gje råd som underbygger gunstige vanar som er bra for kroppen.
Skulehelsetenesta arbeidar for at elevar skal lære om kroppen, korleis ta vare på og gjere gode val for den. Helsesjukepleiar samarbeider med skulen om undervisning og helseopplysning på ulike trinn eller i grupper. I Ålesund har vi kosthold og aktivitetsundervisning på 3.trinn og pubertetsundervisning for 5.-6.trinn. Vi kan i tillegg vere med å undervise om kropp og følelsar etter ønske.

Mange elevar uttrykker usikkerheit om eigen kropp. Elevar startar tidleg å samanlikne eigen kropp med andre sine, og kroppar dei ser på nettet. Hos helsesjukepleiar kan elevar få god informasjon om kva som er normalt, få forståing for korleis det kjennes å vere uroleg for slikt, og hjelp til å sette pris på seg sjølv som ein er. Vi kan også ha individuelle samtalar om kva eleven kan gjere for å få nok søvn, eller snakke med foreldra om det er behov for det.

Nokon elevar kjem også til oss med tankar rundt eige kjønn og identitet. Dei er opptatt av kjønnsuttrykk i form av klede og kva aktivitetar dei likar, om det å vere forelska i jenter eller gutar. Dette er eit tema det har blitt tryggare for mange unge å snakke om og reflektere over. Helsesjukepleiarane har kunnskap om ulike tema innan identitet, og ynskjer å vere ein trygg vaksen som born og unge kan diskutere alt med, også det som kan vere vanskeleg.

Mange elevar kjem til oss med spørsmål om pubertet. Spørsmål ein ikkje tørr stille til nokon tek ofte stor plass i tankane, så det er mykje betre at dei kjem til dømes til oss, så vi kan snakke om slike ting saman.