Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).

I tillegg gir temaet opplæring innan generell del om folkehelse og livsmeistring:

• Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Ungdomstida byr på heftige forandringar, også i familien. Med dette temaet kan ungdommane få betre forståing for kva dei opplever i denne tida, og dei kan få trena på verktøy som kan lette kommunikasjonen i heimane.

Dei ser også filmen 4. Hva påvirker den psykiske helsen vår? - YouTube og når de ser denne saman er det fint om du er merksam på eventuelle reaksjonar elevar kan få. Kanskje er det nokon du bør snakke med i etterkant av timen. «Eg la merke til at det kunne sjå ut som det var vondt for deg å sjå den filmen i timen. Stemmer det? Skal vi ta oss ein liten prat? Eller har du lyst å snakke med helsesjukepleiar eller noko?» Kanskje har du misforstått eller eleven svarer nei. Det er greitt. Det er betre å spørje for mykje enn for lite.

Når elevane skal jobbe med familieferdigheiter er det mange ulike måtar å løyse det på. Vel noko som vert rett i di klasse. Skal elevane kome fram å velje ein ferdigheit dei vil trene på? Skal alle gruppene få alle brosjyrane? Skal dei fordelast som stasjonar rundt i rommet? Skal de jobbe med 1 eller 2 ferdigheiter ein dag, og fleire ein annan dag? Foreldre skal også få høve til å trene på desse i foreldremøte.

Det du skal ha med til denne timen er:

• Instruksjonar for lærar - Familie 8. trinn NN (PDF, 227 kB) eller 
• Instruksjoner for lærer - Familie 8. trinn BM (PDF, 230 kB)
• Familieferdigheiter som brettast til brosjyrar. Du finn dei i grå boks nede i timen.

På Jegvet.no er det to økter som er relevant for familie-teamet Trygg hjemme / 8.-10. trinn / Jeg vet og Rett til å velge / 8.-10. trinn / Jeg vet Bruk gjerne desse også!

Har du lyst å lære meir om ungdomshjernen? Sjå gjerne denne: Dan Siegel - "The Adolescent Brain" - YouTube

Å vere foreldre til tenåringar medfører heilt andre gleder og utfordringar enn til yngre barn. Plutseleg var du kanskje ikkje verdens kulaste mor eller far lenger? Kanskje vil ikkje ungdomen din ein gong bli sett med deg på butikken? Overgangen kan vere krevjande for både vaksne og ungdom! Men også dette kan vere ei fin tid saman.

Gå gjerne inn på Ungdom (bufdir.no) og sjå om du finn noko der som er nyttig for din familie. I tillegg kan det vere lurt å blade seg ned på timen til elevane og opne den grå boksa som heiter familieferdigheiter. Desse kan vere nyttige å øve på for både vaksen og ungdom. Gjerne også saman – bytt eventuelt roller om det kjennes for vanskeleg.

Filmen her (kjem straks) er laga ved at elevane på to ungdomsskular vart bedne om å kome med råd til foreldre om kva foreldre kan gjere som er bra for ungdom. Kanskje er det nokre av desse råda du vil forsøke? Eller kanskje gjer du dette allereie?

Det er uansett viktig å huske at ungdomen din treng deg akkurat like mykje no som før, så ikkje abdiser heilt enno. Sjølv om du kanskje blir avvist, og må tenke nytt for å nå fram. Gode samtalar med ungdoms skjer til dømes oftare medan ein gjer på noko saman enn når ein sit og ser på kvarandre.

Ungdom er oftast veldig lojale mot foreldra sine. Når noko ikkje er bra heime kan det difor kjennes vanskeleg å snakke om det, også med oss helsesjukepleiarar. Men fordi vi spør heilt konkret kan ungdom likevel snakke med oss om det meste. Det er bra, for det å også snakke med vaksne utanfor familien kan vere viktig.

Mange ønskjer å gjere foreldra sine stolte og ønsker ikkje å skuffe dei. Mange opplever at det er vanskeleg å leve opp til dei forventningane og måla foreldre har for ungdomen. Dei er i ein alder der dei forandrar seg veldig. Fritidsinteresser som før har vore viktige og kjekke, er kanskje plutseleg heilt uinteressante. Dette kan verke rart for foreldra, men kan likevel vere rett for ungdomen.

Ungdom kan oppleve sterke følelsar knytt til sjukdom og død i familien. Nokon ønsker å handtere det saman med familien sin, andre ber det heile aleine og nokon vel å snakke med andre vaksne eller venner om det. Helsesjukepleiar snakkar med mange ungdommar som opplev alvorleg sjukdom og død i nær familie.  

Nokon ungdommar har to heimar. Det kan vere greitt og det kan også gi nokon utfordringar. Vi formidlar alltid at det er ikkje den unge sin feil at foreldre ikkje kan bu saman. I ei overgangsfase mellom å skape gode rammer for to heimar og godt samarbeid mellom foreldre, kan det hende den unge kjenner på ulike følelsar knytt til det. Da kan det hende den unge har behov for å snakke med nokon andre enn foreldra. Det kan og vere godt for den unge at skolen veit om endringane heime da det kan skape ein del tankearbeid for den unge.  

Helsesjukepleiar kan også ha samtalar med foreldre, eller hjelpe foreldre til å få hjelp av andre. Mange kommunar har gode tilbod til foreldre som treng nokon å samarbeide med i ei periode for å finne gode måtar å vere foreldre på når livet er vanskeleg. Vi i skolehelsetenesta bidrar i dette samarbeidet om det trengs.