• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Temaet for denne timen er psykisk helse, med fokus på følelsar. Overordna kan vi sei at psykisk helse handlar om tankar og følelsar, om vårt indre liv, og om korleis vi klarer å handtere utfordringar og gleder som oppstår i kvardagen. Følelsane våre er i stor grad med på å påverke den psykiske helsa vår. Følelsar kommuniserer både til oss sjølve og til andre om korleis vi har det, og om kva vi treng. Kjennskap til eigne følelsar, og kunnskap om korleis forhalde seg til eigne og andre sine følelsar gjer oss betre rusta til å møte små og store utfordringar i kvardagen.  

8. trinn får to ulike timar om psykisk helse og følelsar denne månaden. Denne som du som lærar har i klassa di + ein time helsesjukepleiar har om psykisk helse. Helsesjukepleiar forklarar mellom anna elevane korleis dei skil mellom det som er plagsamt, men normalt og det som dei bør søke hjelp for. Desse to timane heng fint saman, så det er bra om begge kan vere innanfor nokre veker.

Det du skal ha med til denne timen er: 

• Instruksjonar for lærar - Følelsar 8. trinn NN (PDF, 181 kB) eller Instruksjoner for lærer - Følelser 8. trinn BM (PDF, 199 kB)

Eventuelt også nokre slike: Den store følelsesfamilien med følelseshjulet (PDF, 258 kB) eller Den store følelsesfamilien med følelseshjulet - bokmål (PDF, 262 kB)

Det er godt kjent for dei fleste at ungdomar sine følelsar kan vere overveldande både for ungdomen sjølv og heimane deira. Ungdomshjernen kan vere krevande å leve i, og leve saman med. Tidlegare trudde ein det primært var alle hormonane i puberteten som førte med seg dette noko spesielle humøret. No veit vi at det også heng saman med dei endringane som skjer i sjølve hjernen. "Programvaren" skal oppdaterast til voksenversjonen, og for å installere ny programvare vert tidlegare versjon sletta brått. I denne fasen er smelling med dører og høglydt frustrasjon ganske vanleg. Ungdomane opplever i tillegg store endringar rundt seg; ny skole, nye krav og forventningar, nye ustabile vennerelasjonar med meir. At følelsane i denne perioden kan svinge fort, og verte veldig sterke, er lett å fortstå!

Så kva treng dei då frå oss heime? Dei fleste kjem langt med ein stor dose forsøk på å forstå. Forstå at ungdomen ikkje klarer å kontrollere følelsane sine akkurat no. Forstå at livet svingar litt for mykje ned og opp til at det kjennes trygt og kjent nok. Forstå at vennskap er superviktig, og samtidig så sårbart. Forstå at ungdomen er i endring, og heller ikkje kjenner heilt att seg sjølv.

I det å forstå, ligg også å vise ungdomen at vi prøver å forstå, sjølv om det kan kjennes vanskelig. "Bli med inn" i følelsen, utan å gjere den til din. Sei at det ungdomen gir uttrykk for høres vondt/slitsamt/stressande/trist/skummelt ut. At mange nok ville opplevd det på akkurat same måte. Vent gjerne med å foreslå løysing på problem du høyrer. Valider følelsen først, så er truleg ungdomen meir tilgjengeleg for å snakke moglege løysingar etterpå.

Og om du eventuelt skulle bli overvelda over dine eigne følelsar i denne fasen, så prøv å vis forståing for deg sjølv også. Det er faktisk heilt normalt å kjenne at du ikkje strekk til, at du ikkje lenger er like trygg på at det du gjer er det ungdomen din treng. Både ungdomen din og du kan trenge nokon andre å snakke med for å få kvardagane til å bli så gode som mogleg. 

Det er mange følelsar i sving hos ein ungdom. Følelsane kan variere ein god del i løpet av ein dag utan at det er unormalt.   

Skolehelsetenesta har lang erfaring med, og kompetanse på, psykisk helse. Helsesjukepleiar jobbar aktivt med tema følelsar, tankar og psykisk helse på ulike måtar, også i samarbeid med andre.  

Når livet blir vanskeleg kan det verke som om heile verda er imot ein, og at ein er den einaste som har det sånn. Det er mykje som er vanskeleg å handtere aleine, og mykje skal ein heller ikkje handtere sjølv. Alle har det vanskeleg av og til, og det viktigaste ein kan gjere er å snakke om det med ein vaksen ein stoler på. Det kan vere foreldre, familiemedlem, lærar eller oss helsesjukepleiarar.  

Nokre elevar er utsett for risikofaktorar som aukar sjansen for å utvikle psykiske plager eller lidingar. Slike risikofaktorar kan vere det å kjenne seg einsam, vanskeleg familiesituasjon, vanskar relatert til mat/kropp/søvn, mobbing, vald, omsorgssvikt, overgrep med meir. Vi helsesjukepleiarar har som mål å fange opp teikn på slike risikofaktorar tidleg, slik at eleven kan få hjelp så fort som mogleg. 

Når tankar og følelsar tek så stor plass i eleven at det går ut over normal fungering og læring i ei periode, kallar vi det psykiske helseplagar. Om lag 15-20 % av elevar har ei eller fleire periodar med slike plagar. Samtalar med helsesjukepleiar kan vere ei god hjelp for elevar som har det slik. Psykiske lidingar er tilstandar som er så intense, varige eller funksjonsnedsettande at det kan vere naudsynt med tiltak frå spesialisthelsetenesta. Helsesjukepleiar kan vere med å vurdere når ein bør kontakte lege for å få undersøkt om elevar har behov for meir helsehjelp. 

Vi veit at følelsar til tider svingar veldig, mykje er normalt. Mange ungdommar kjem til oss og lurer på om det dei tenker og føler er normalt. Ungdommar speglar seg i kvarandre/samanliknar seg ofte med andre. Det er normalt og til tider frustrerande og kan skape ein ubalanse i kva som er normalt og kva som er best og rett for den unge. I samtalen kan dette gi meir klarsyn i situasjonen og om mogleg skape ro og gi den unge meir tru på seg sjølv og sin verdi. 

Helsesjukepleiar er forberedt på å møte den vanskelege samtalen. Ungdommar som har det veldig vondt med tankane og følelsane sine skal vite at det går heilt fint å kome til helsesjukepleiar med alt. Samtalen kan føre til at den unge får rydda i følelsane sine og/eller at ein kjem fram til at det kan vere klokt å bruke tid og fagfolk for å få det betre.