Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Forklaring til timen som du kan skrive ut finn du her:

• Instruksjonar for lærar - tankar 9. trinn NN.pdf (PDF, 259 kB)
• Instruksjoner for lærer - tanker 9. trinn BM.pdf (PDF, 263 kB)

Denne timen handlar om å handtere plagsame tankar.

Mange slit med ulike tanke-plager i ungdomstida. Det å vite at tankane prøver å hjelpe oss, men ofte verkar mot si hensikt kan vere nyttig. Fordi elevane er ulike er det også fint å vise dei eit bredt spekter av måtar å handtere tankar på, så kanskje alle finn i alle fall ein måte som kan fungere for akkurat dei.

På slutten av timen har vi lagt inn ei øving om å stå opp mot sine eigne kritiske tankar. Dette er ei øving som kan vere framand og gjere vondt for enkelte elevar, men ved å gjennomføre øvinga i heil flokk, og ikkje individuelt vil dei elevane dette er vanskeleg for kunne skjule seg i flokken. Om nokon melder seg ut og ikkje vil, så ikkje press dei. Det kan vere eit teikn på at nettopp dette er for uttrygt for dei til at dei tek sjansen på å bli med på øvinga. Sjå heller om du kan få spurt eleven i etterkant om det var noko i timen som vart vanskeleg, noko dei kjende seg igjen i, og om eleven kan tenke seg å prate litt om dette med deg eller helsesjukepleiar. Uttrykk forståing for at det er heilt normalt og forståeleg at dette kan kjennes vanskeleg dersom det liknar for mykje på det ein slit med til vanleg.

Tenk om vi kunne lese tankane til kvarandre! Ei både freistande og skremande forestilling for dei fleste av oss. Når ungdommen din var tre-fire år fekk du nok som forelder høyre mange spontane og fornøyelege tankar, gjerne i tide og utide. Kanskje er det fortsatt slik, at ungdommen din deler tankar og opplevingar med deg som forelder. I ungdomskoleåra er det derimot ofte slik at venner tek over som den foretrukne samtalepartner, noko som kan føre til at ungdommen sitt indre liv blir mindre tilgjengeleg for foreldra.

Ungdommen blir meir bevisst seg sjølv, og tankar som «kven eg er eigentleg»  «Korleis oppfattar andre meg?», og tankar om korleis ein ønsker å framstå blir viktige. Detaljar som tidlegare berre var detaljar kan no vere superviktige. Opplevingar kring sjølvtillit, sjølvbilde og sjølvfølelse kan bli skjørt og sårbart.

Bekymringstankar tek ofte større plass. Små eller store bekymringar, handfaste og reelle, eller meir hypotetiske. Triste tankar, grubletankar og problematiserande tankar om framtid, så vel som hendingar som har vore. Dette er slitsame tankar. Vi har alle slitsame tankar iblant, det er vanleg og noko ein må rekne med. Men dersom dei slitsame tankane tek for stor plass i livet vårt, går det ut over den psykiske helsa vår. Tankar, følelsar, handling og kroppslege signal påverkar kvarandre, og påverkar korleis vi har det med oss sjølve. Ved å vere bevisst tankane våre kan vi nokre gongar greie å påverke korleis vi har det.

Det er her dette med å kunne lese tankar kjem inn i bildet. For ungdommen din kan trenge støtte frå deg til å navigere i tankane sine, og til å handtere slitsame tankar. Nokre vil trenge hjelp til å avgjere om det er lurt å ta kontakt med helsetenesta for å få hjelp med slitsame og vonde tankar. Men kva gjer vi då, når vi ikkje er tankeleserar?

Det å vise interesse og å vere nysgjerrig på det ungdommen er opptatt av, eit spel eller ein artist, kan skape små gode møtepunkt. Slike møtepunkt kan vere viktige for å vise at du ønsker å ta del i ungdommen sitt liv, også når det gjeld dei vanskelege tinga. Det kan vere lettare å dele tankar medan ein gjer ein aktivitet saman, som å spele eit spel, gå eller køyre ein tur. Det å gjere seg sjølv tilgjengeleg, varsamt trenge seg på, og å vere lydhør, kan gi rom for samtalar kring ungdommen sine tankar og opplevingar i kvardagen. 

Dersom ungdommen deler strevsame tankar med deg, kan du vere til hjelp ved å validere, eller anerkjenne, ungdommen si oppleving av at dette er vanskeleg og at det er trasig å ha det slik. Det å bli møtt med forståing gjer godt, og opnar ofte opp for vidare samtale. Det kan gi rom for at ein saman tenker høgt om moglege måtar å møte dette vanskelege på. Dersom slitsame og vonde tankar tek stor plass, kan det også vere fint å hjelpe ungdommen til å få tankane over på andre ting, til å skape litt avstand. Dette kan vere å lytte til musikk, sjå noko kjekt på skjerm, gå ein tur ut, treffe venner, trene litt, eller noko anna som ungdommen din liker å gjere.

Elevane får lære om sjølvtillit, sjølvbilde og sjølvfølelse. Vi foreldre kan påvereke alle desse tre delane av ungdommen sin identitet.

Vi kan styrke sjølvtilliten ved å gi konkrete, positive tilbakemeldingar på det ungdommane får til, og på at vi ser at dei prøver å få til.

Vi kan bidra til å styrke sjølvbildet til ungdommane når vi fortel dei at vi legg merke til ting som at dei er snille med søskena sine, deler med andre, er ein god venn for nokon eller gjer oss glade når dei ryddar av bordet.

Vi styrkar sjølvfølelsen til ungdommane når vi er tydelege på at dei er elska av oss – heilt uavhengig av kva dei gjer og kva dei får til. Vi er glade i dei for den dei er for oss.

Det å kjenne på plagsame tankar er veldig vanleg, sjølv om det kan kjennes ut som ein er den einaste som har det slik. Tankar blir verst når ein aldri seier dei høgt, difor er noko av det viktigaste ein kan gjere å snakke med trygge vaksne om det ein tenker på. Etterkvart som ein vert større er det mange som ikkje har lyst å snakke om vanskelege tankar med foreldra sine, og då er det fint å kunne kome til helsesjukepleiar. Her kan dei snakke om kva som helst! 

Det er mykje ein kan gjere når tankar er plagsame, samtidig er det ofte slik at tankane våre heng saman med korleis vi har det i livet og det vi opplever. Ved å avdekke kva eleven opplev som vanskeleg kan vi vere med å forsøke å endre noko av dette. Tankekaos/tankekjør kan vere slitsamt og krev gjerne at ein jobbar aktivt med å kome seg vidare.  

Nokre elevar let oss snakke med foreldra for dei, nokre gongar inviterer vi andre elevar inn i ein felles samtale for å finne ut av ting, eller vi kan snakke med lærar eller andre vaksne om det som plager eleven. Det kan kjennast greitt og trygt at andre nære veit. Det kan også vere ein inngangsport til å få snakke meir om det med dei nærmaste og det kan sjølvsagt opplevast som ei støtte. Det skal vere trygt å kome til helsesjukepleiar å dele tankane sine. Helsesjukepleiar vil helst ha gjort ein avtale med eleven før informasjon vert delt.  

Helsesjukepleiar møter mange unge som har mørke og tunge tankar om det å leve. Sjølvmordstankar kan vere skremmande å bære på samtidig som det er berre tankar og ein er ikkje tankane sine. I slike situasjonar må ei grundig kartlegging til og helsesjukepleiar har kunnskap om kartlegging av sjølvmordstankar. Helsesjukepleiar nyttar seg gjerne av andre faggrupper/instansar dersom det vert for komplisert og anna kompetanse må til, for eksempel BUP. Helsesjukepleiar kontaktar foreldre/føresette når det er naudsynt.