Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald (samfunnsfag).
• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn (KRLE).
• diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå (utdanningsval).

Dette temaet kan opplevast noko framandt og sårbart for fleire. For ikkje mange år sidan var det utenkeleg å ha ein time på skolen som handla om mangfald i kjønn, men no er det viktig for mange at dette blir tematisert på ein god måte. Det er vanleg å tenke at ungdom har betre oversikt over dette temaet enn mange av oss som er vaksne. Vi vaks opp i «ei anna tid» og har etablert vårt sett av haldningar, og ikkje minst vår måte å bruke pronomen på. Så møter vi no desse unge som får lov til å endre juridisk kjønn, som får lov til å definere seg om ikkje-binær, får lov å endre namn og som ber om å bli referert til som dei – sjølv om dei er ein. Det er ikkje så rart at det kan kjennast vanskeleg for nokon og ein kvar. Det betyr ikkje at vi ikkje skal prøve så godt vi kan.

Kanskje er dette ein time de også kan ha delar av i personalgruppa? Gjennomgangen av medfødd kjønn vs opplevd kjønn, og samanheng/ikkje-samanheng mellom kjønn og seksualitet kan vere nyttig for fleire i skolen enn dei som skal ha denne timen med elevane sine. Kanskje kan de etter denne gjennomgangen snakke litt saman om dei utfordringane dette medfører for vaksne rundt elevar som ikkje definerer seg som cis (medfødd kjønn samsvarer opplevd kjønn)?

Det kan vere greitt å forklare eleven og klassa at våre noko gamle hjernar ikkje er like fleksible som deira unge hjernar. Denne nye kjønnsoppdateringa som er komen er vanskeleg å laste inn hos mange av oss. Det handlar ikkje om manglande vilje eller respekt, for vi skal fortsette å prøve. Men mange av oss kjem fortsatt til å gjere feil. Så lenge du snakkar sant om du seier dette, så vil elevane kunne vere raus og tolmodig med deg også. Men om vi ikkje vil forsøke å «laste inn denne oppdateringa i hjernen vår» risikerer vi å såre og krenke elevar som allereie har utfordringar nok.

Her er nokre lenker for deg som vil lære meir om dette:

• Hva er kjønnsmangfold? - Verktøykassa – for lærer - NDLA
• En skjønn identitet - YouTube
• 5. Skole - Fri Oslo og Viken (skeivkunnskap.no)

Det du skal ha med til denne timen er:

• Instruksjonar for lærar - Mangfald 9. trinn NN (PDF, 315 kB) eller 
• Instruksjoner for lærer - Mangfold 9. trinn BM (PDF, 319 kB)

Det har skjedd mykje siste åra når det kjem til kjønnsmangfald, og det kan kjennes vanskeleg å greie å ha oversikt over alle desse bokstavane (LHBTQ+) og den nye bruken av pronomen. Ungdomen din er truleg ganske oppdatert, og mange har venner eller kjende som no definerer seg som eit anna kjønn enn dei er fødd med. Kanskje har dei også venner som er ikkje-binær? Ein som ikkje identifiserer seg som verken gut eller jente, eller som litt begge deler? Kanskje refererer ungdomen din til vennen sin som «dei» sjølv om det berre er ein person? Det kan kjennes komplisert for ein vaksen hjerne som er opplært i ei anna tid med eit enklare sett med ord å bruke.

Sjå gjerne på timen elevane har om dette temaet. Kanskje er det noko her som er nyttig for deg å lære også?

Og i staden for å eventuelt nekte å forhalde seg til desse endringane, kan du sjå på dette som ei avansert oppdatering på telefonen eller datamaskinen? Hjernen din er forma i ei anna tid, denne kjønnsoppdateringa som det verkar lett for ungdomane å inkludere, kan vere vanskeleg for di «maskin»/din hjerne å laste inn. Det betyr ikkje at du ikkje bør prøve, men både du og ungdomen din bør vere litt tolmodig med at det kan ta litt tid. Vi seier feil av og til, men når vi oppdagar det kan vi beklage, og vi kan fortsette å prøve.

Og kanskje er det din ungdom som kjenner på utfordringar knytt til opplevinga av eige kjønn? Vit at det enklaste for barn og unge alltid er å vere mest mogleg lik fleirtalet. Dette er ikkje noko dei gjer «på gøy». Om ungdomen din snakkar med deg om dette kan du ta som utgangspunkt at dette opplevast heilt reelt for ungdomen, at det ligg mykje smerte og tankearbeid bak, og at ungdomen din treng støtte og omsorg frå deg. Det å skifte kjønn er ein prosess som tek tid. Det har ikkje blitt enkelt, men det har blitt akseptert og mogleg. Hjelp til å finne ut av dette får ein via lege og BUP.

Mange unge er redde for å skilje seg ut og vere annleis. Ungdommar er i utvikling. Pubertetstida pregar både fysisk og psykisk. Mange har tankar rundt seksualitet og kjønn. Kven er eg? Kva likar eg? No når «alt er lov», korleis kan eg då vite kva eg vil? Ungdommar bruker kvarandre for å finne ut av det meste og søker gjerne fram svar på nettet. Uansett kan det vere greitt å også snakke med vaksne om slike ting for å sortere, kva er normalt og kva betyr alt dette?

Heldigvis er det mange som kjem til oss helsesjukepleiarane med slike tankar. Det å få sette ord på tankar og følelsar knytt til dette mangfaldet og få bekrefta desse frå ein vaksen kan utgjere stor forskjell. Saman med oss kan elevar finne ut at dei kanskje ikkje er så annleis enn andre likevel, eller at andre ikkje er så like som ein trur. Vi kan hjelpe ungdommen til å endre tankane om seg sjølv, og trygge dei på korleis dei kan møte verda best mogleg, sjølv om også dei er annleis enn alle andre.

Nokre elevar treng eit trygt rom å lufte slike tankar om seg sjølv i, utan å vere redd for at andre får vite om det. Det kan dei hos helsesjukepleiar. Når dei eventuelt er klare til å snakke med foreldre, lærar eller venner om dette kan vi vere med i samtalen om dei vil.

Identitetsutvikling, tankar om kven eg er og kven eg vil bli eller vere og korleis eg ønsker at andre skal oppleve meg er noko som rører seg i den unge. Trygge vaksne er med på å gi den unge rom for å vere seg sjølv og la seg få utvikle i sitt eige tempo. Den unge tar meir og meir del i eiga helse og lærer å ta gode val for seg sjølv.