• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. 

• Elevane skal kunne sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene. (naturfag) 

Denne timen handlar om følelsar, og korleis vi forheld oss til og handterer følelsane våre. Følelsane våre gir oss informasjon om korleis vi har det med oss sjølv og andre. Men kanskje enda viktigare fortel følelsane våre kva behov vi har, både her og no så vel som kva vi treng for å trivast og utvikle oss.

Følelsane kan fortelje oss når vi treng tryggleik og verge. Trøst og omsorg. Nærheit eller avstand. Det å kunne sette ord på, og å snakke om følelsane våre med andre kan gjere at vi kjenner oss mindre åleine og skape større forståelse for oss sjølve, og andre. Det er også nyttig å kjenne til nokre råd og tips vi kan bruke når vonde følelsar kjennast for sterke og overveldande, noko som blir tematisert denne timen.

I starten av timen skal elevane kome på negative meistringsstrategiar som ein del ungdom tyr til for å få det betre når dei har det vondt. Truleg vil elevane her nemne strategiar som sjølvskading, eteforstyrringar, isolasjon, dei kan til og med nemne sjølvmorsforsøk. Dette er ting elevane uansett blir eksponert for og snakkar om i sosiale media, og det må vere greitt å sette ord på det også når dei er saman med oss vaksne. Slik veit dei at dette er noko vi tåler å høyre utan å bli rare eller redde.

Det er statistisk slik at du vil ha elevar i klassa di som har desse utfordringane, og difor kjenner på ubehag når dette er tema. Nokre vaksne synes dette er vanskeleg å forhalde seg til, og kjenner seg hjelpelause i møte med dette. Elevane som har det slikt treng først og fremst å bli møtt med forståing og omsorg. Instruksjonane i timen her gir deg god hjelp til gjennomføring. Det viktigaste du kan gjere om noko dukkar opp, er å sei at du forstår at dette vanskeleg for dei det gjeld.

Det du skal ha med denne timen er: 

Instruksjonar for lærar - Følelsar 9 NN (PDF, 332 kB) eller Instruksjoner for lærer - Følelser 9 BM (PDF, 348 kB)

• Eitt ark til kvar gruppe Hjelpsame eller problematiske reaksjonar (PDF, 93 kB) eller på bokmål: Nyttige og problematiske følelsesreaksjoner (PDF, 587 kB)
• Eventuelt: Kva er lurt å gjere når følelsar gjer vondt (PDF, 224 kB) eller på bokmål: Hva er lurt når følelser gjør vondt (PDF, 92 kB)
• Eventuelt: Den store følelsesfamilien med følelseshjulet - bokmål (PDF, 262 kB) eller Den store følelsesfamilien med følelseshjulet (PDF, 258 kB)

Denne månaden handlar Livet&Sånn om å lære å handtere følelsar. Det er eit stort og vanskelig tema. Mange har lært god regulering gjennom barndomen. Måten vi menneske blir møtt av andre når vi viser følelsar, er det som i utgangspunktet formar korleis vi handterer følelsar når vi blir store. Har vi blitt møtt med forventning om å ikkje vise følelsar, stenge av og gå vidare, - så er det ofte det som er strategien i vaksenalder. Vi veit i dag at dette er ein strategi som kan føre til sjukdom. Følelsar er ein del av eit signalsystem. Følelsar er informasjon til oss sjølve om noko kroppen har oppdaga, som vi treng å vite for å ta best vare på oss sjølv og andre. Når denne informasjonen ikkje får merksemd og blir handtert, sit den att i kroppen. Før eller seinare vil den skape problem. Det å legge merke til følelsane sine, og faktisk gi seg sjølv lov til å føle dei litt før ein går vidare, kan vere vesentleg for god psykisk og fysisk helse.

Det er framleis gjennom måten ungdomen blir møtt på følelsane sine, ungdomen har best sjanse til å lære god handtering av dei. Difor er ungdomen sine nære vaksne så viktige framleis. Det at ungdomen blir møtt med omsorg og støtte, med forståing for at det høyres heilt naturleg ut å føle det ungdomen føler - det er ungdomen sin beste sjanse til å lære å handtere eigne følelsar.

Om du kikar på timen elevane skal ha under her, ser du at dei får innsyn i to ulike hovudstrategiar for å handtere følelsar. Den eine er å vere i følelsen litt, minne seg sjølv på at dette er naturleg å kjenne, og at det vil gå over. Dei får også lære teknikkar for å bruke pust og kropp til å roe ned følelsen. Dei blir oppmuntra til å sette ord på den, gjerne snakke med nokon - deg til dømes. 

Den andre strategien er å avlede følelsen. Det er ikkje alltid det passar like godt å bli verande i vonde følelsar. Og nokre gongar tek følelsane så lang tid at det er usunt å vere i dei til dei har gått over. Då er det viktig å gjere på ting som skaper andre følelsar i kroppen. For følelsar vert påverka av mange ulike ting. Mellom anna av kva vi gjer på. Det å bruke kroppen, sove, få i seg mat, høre på musikk, sjå på noko gøy - alle slike ting kan gi betre følelsar i kroppen. Det viktige er å kunne nytte begge strategiane, ikkje alltid berre den eine.

Dersom du opplever at du eller ungdomen din slit for mykje med handtering av følelsar, så vit at det er mogleg å få hjelp. Snakk med nokon. Start gjerne med ein prat med helsesjukepleiar, miljøterapeut eller andre du har tillit til.

Det er mange følelsar i sving hos ein ungdom. Følelsane kan variere ein god del i løpet av ein dag utan at det er unormalt.   

Skolehelsetenesta har lang erfaring med, og kompetanse på, psykisk helse. Helsesjukepleiar jobbar aktivt med tema følelsar, tankar og psykisk helse på ulike måtar, også i samarbeid med andre.  

Når livet blir vanskeleg kan det verke som om heile verda er imot ein, og at ein er den einaste som har det sånn. Det er mykje som er vanskeleg å handtere aleine, og mykje skal ein heller ikkje handtere sjølv. Alle har det vanskeleg av og til, og det viktigaste ein kan gjere er å snakke om det med ein vaksen ein stoler på. Det kan vere foreldre, familiemedlem, lærar eller oss helsesjukepleiarar.  

Nokre elevar er utsett for risikofaktorar som aukar sjansen for å utvikle psykiske plager eller lidingar. Slike risikofaktorar kan vere det å kjenne seg einsam, vanskeleg familiesituasjon, vanskar relatert til mat/kropp/søvn, mobbing, vald, omsorgssvikt, overgrep med meir. Vi helsesjukepleiarar har som mål å fange opp teikn på slike risikofaktorar tidleg, slik at eleven kan få hjelp så fort som mogleg. 

Når tankar og følelsar tek så stor plass i eleven at det går ut over normal fungering og læring i ei periode, kallar vi det psykiske helseplagar. Om lag 15-20 % av elevar har ei eller fleire periodar med slike plagar. Samtalar med helsesjukepleiar kan vere ei god hjelp for elevar som har det slik. Psykiske lidingar er tilstandar som er så intense, varige eller funksjonsnedsettande at det kan vere naudsynt med tiltak frå spesialisthelsetenesta. Helsesjukepleiar kan vere med å vurdere når ein bør kontakte lege for å få undersøkt om elevar har behov for meir helsehjelp. 

Vi veit at følelsar til tider svingar veldig, mykje er normalt. Mange ungdommar kjem til oss og lurer på om det dei tenker og føler er normalt. Ungdommar speglar seg i kvarandre/samanliknar seg ofte med andre. Det er normalt og til tider frustrerande og kan skape ein ubalanse i kva som er normalt og kva som er best og rett for den unge. I samtalen kan dette gi meir klarsyn i situasjonen og om mogleg skape ro og gi den unge meir tru på seg sjølv og sin verdi. 

Helsesjukepleiar er forberedt på å møte den vanskelege samtalen. Ungdommar som har det veldig vondt med tankane og følelsane sine skal vite at det går heilt fint å kome til helsesjukepleiar med alt. Samtalen kan føre til at den unge får rydda i følelsane sine og/eller at ein kjem fram til at det kan vere klokt å bruke tid og fagfolk for å få det betre.