Frå rammeplanen:
- «Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.»
- «Personalet skal gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme»
Blant familiemedlemmane på dei 12 bilda er veldig mange hud- og hårfargar og andre ulike utsjånadar representert. I historiene om dei utvalde barna handlar det også ein del om dette. Det er dessverre framleis ganske vanleg at barn opplever at andre barn (og vaksne) stirrar, spør og eller kommenterer korleis ein ser ut. Mange opplever at dette gjer vondt. Samtidig er barn små og må få sjansen til å lære kva som er greitt og ikkje. Då er det veldig fint å bruke nøytrale teikningar som dette for å lære om mangfald utan at det treng å handle om enkeltbarn i barnehagen.
Mange barn i barnehagen er ikkje opptatt av ulike hudfargar. Dei kan ha bestevenner med anna hudfarge utan å tenke over det. Andre barn legg merke til alt som skil seg ut frå det dei sjølv er mest vant med, og stiller direkte spørsmål om alt mogleg utan å tenke over at dette kan vere sårt for andre.
Det kan kjennest vanskeleg å vite korleis det er lurt å snakke om tema som rasisme eller ulike storleikar på kroppar i barnehagen. Om barna sjølv ikkje er opptatt av det kan det kjennest freistande å ikkje introdusere dette som tema. Samtidig veit vi at når barna vert eldre så møter veldig mange såre og krenkande kommentarar om utsjånad, og om det aldri har vore tema tenker barna kanskje heller ikkje over at det dei seier sårar andre.
Vi veit også at menneske i Noreg med mørkare hudfargar møter mykje meir rasisme enn vi har likt å tru. Difor er barnehagen ein god start for å bygge gode haldningar til mangfald.
Historia om Amelia sin familie kan brukast for å snakke om rasisme. Også Arjun, Noor, William, Alma og Erkke står i fare for å bli utsett for krenkande kommentarar og forskjellsbehandling på grunn av sine etniske opphav.
Historia om Noah kan brukast til å snakke om ulike storleikar på kropp. Mange har nedlatande haldningar til overvektige, sjølv om det etter kvart har kome mykje kunnskap som viser at dei færraste sjølv kan velje kva storleik dei skal vere.
Mor til Selma sit i rullestol. Ho kan dermed risikere at andre antek at det er mykje ho ikkje kan, og ho kan dermed slite meir enn andre med å få jobb. Også Iben, storesøstera til Elias vil kunne møte fordommar fordi ho har Downs syndrom.
Det er fint å bruke desse teikningane til å minne om at alle menneske har lik verdi, og at korleis vi ser ut fortel veldig lite om kven vi er og kva vi kan.
Lag gjerne eigne historier eller spørsmål i tillegg til dei vi har lagt inn i kvar familie.
Ønskjer du å lære meir om temaet? Sjå lenkene under